Hva er egentlig intelligens?

Det kan være vanskelig å definere helt presist hva intelligens er. Mange tror det er det samme som å være smart eller kunnskapsrik – men intelligens og kunnskap er to forskjellige ting, og de følger ikke nødvendigvis hverandre.

I denne artikkelen får du en enkel innføring i hva forskningen legger i begrepet: definisjonen, de store teoriene, hvordan intelligens måles – og den overraskende norske forskningen som viser at gjennomsnitts-IQ-en ikke lenger bare stiger.

Så hva er egentlig intelligens?

En mye brukt definisjon er at intelligens er evnen til å lære, analysere, forstå og se sammenhenger. Det handler altså om hvor effektivt hjernen bearbeider ny informasjon – ikke om hvor mye du allerede vet.

Skillet mellom intelligens og kunnskap er viktig: Du kan være svært kunnskapsrik på et felt uten å ha spesielt høy IQ, og omvendt. Samtidig henger de ofte sammen i praksis, fordi personer med høy intelligens gjerne er nysgjerrige, lærer raskt og har god hukommelse – og dermed samler kunnskap lettere gjennom livet.

De store teoriene om intelligens

Forskere har diskutert intelligensbegrepet i over hundre år, og flere teorier lever side om side.

To begreper fra denne forskningen er spesielt nyttige å kjenne:

Flytende intelligens er evnen til å løse helt nye problemer – logikk, mønstergjenkjenning og rask tenkning. Denne evnen er på sitt sterkeste i ung voksen alder.

Krystallisert intelligens er den oppsamlede kunnskapen og erfaringen din – ordforråd, fakta og innsikt. Den fortsetter gjerne å vokse langt opp i årene.

Det er derfor unge ofte er raskest i rene logikkoppgaver, mens godt voksne gjerne dominerer i kunnskapsspørsmål – noe enhver quizkveld kan bekrefte.

Kan intelligens måles?

Det vanligste målet er intelligenskvotienten, bedre kjent som IQ. Skalaen er konstruert slik at gjennomsnittet i befolkningen er 100, og de aller fleste havner mellom 85 og 115. En skår over 130 plasserer deg blant de øverste to prosentene.

Moderne IQ-tester måler blant annet logisk resonnering, romforståelse, arbeidsminne og prosesseringshastighet. De er gode til å måle nettopp disse evnene – men fanger ikke opp alt vi i dagligtale legger i det å være «klok», som dømmekraft, kreativitet og sosial teft.

Vil du gå dypere, har vi egne sider om hva IQ er og om IQ-testen.

Flynn-effekten – og den norske vendingen

Gjennom 1900-tallet steg gjennomsnittlig IQ jevnt og trutt i land etter land – omtrent tre poeng per tiår. Fenomenet kalles Flynn-effekten, og forklares gjerne med bedre ernæring, mer utdanning og et stadig mer komplekst samfunn.

Så kom den overraskende vendingen – dokumentert med norske data. En studie basert på testresultatene til flere hundre tusen norske vernepliktige viste at økningen stoppet opp for årskullene født etter midten av 1970-tallet, og deretter snudde til en svak nedgang. Studien viste også at både oppgangen og nedgangen skyldes miljøfaktorer, ikke gener – endringene skjedde nemlig også innad i familier, mellom brødre.

Hva snuoperasjonen skyldes, diskuteres fortsatt: endringer i skole og lesevaner, skjermbruk og livsstil er blant hypotesene. Det sikre er at intelligens ikke er hugget i stein på befolkningsnivå – miljøet spiller en betydelig rolle.

Ikke alle vet at de har høy IQ

Intelligens er heller ingen garanti for suksess. Når evnene ikke blir oppdaget og utviklet, kan svært intelligente mennesker fungere dårlig i skole og arbeidsliv – og noen går rundt og tror de er mindre kapable enn folk flest. Enkelte oppdager først som voksne, gjerne etter en IQ-test, at de ligger godt over gjennomsnittet.

Derfor betyr det mye at potensialet fanges opp tidlig – hjemme, på skolen og på fritiden. Sammenligningen med idretten er treffende: En fotballspiller med stortalent som blir sittende på benken hele karrieren, får aldri vist hva han eller hun faktisk kunne blitt.

Historien er full av eksempler på at evner og prestasjoner kommer i mange former – fra doktorgrader til sjakkbrett. Se bare på listen vår over intelligente kjente personer.

Kan intelligensen trenes opp?

Her er forskningen nøktern: Såkalte hjernetreningsapper har ikke klart å dokumentere at man blir generelt smartere av dem – man blir først og fremst bedre på akkurat de oppgavene man øver på.

Det som derimot er godt belagt, er at utdanning, lesing og et mentalt aktivt liv bygger den krystalliserte intelligensen – kunnskapen og ordforrådet – gjennom hele livet. Og enkeltferdigheter som er nyttige i både hverdag og quiz, kan absolutt øves opp: Se våre råd for å trene opp hukommelsen.

Ofte stilte spørsmål

Er intelligens og IQ det samme?

Nei. Intelligens er selve evnen til å lære, forstå og se sammenhenger, mens IQ er et tallmål på deler av denne evnen, målt med en standardisert test.

Er intelligens arvelig?

Både arv og miljø spiller inn. Tvillingstudier antyder at en betydelig del av variasjonen mellom mennesker skyldes gener, og andelen øker med alderen – men miljøet former hvor godt potensialet utvikles.

Hva er forskjellen på flytende og krystallisert intelligens?

Flytende intelligens er evnen til å løse nye problemer med logikk og rask tenkning, og topper seg i ung voksen alder. Krystallisert intelligens er oppsamlet kunnskap og ordforråd, som kan fortsette å vokse livet ut.

Hva er emosjonell intelligens?

Evnen til å forstå og håndtere egne og andres følelser. Begrepet ble folkeeie på 1990-tallet og fanger opp sosiale ferdigheter som klassiske IQ-tester ikke måler.

Kan man bli smartere av hjernetrening?

Effekten av hjernetreningsapper på generell intelligens er ikke dokumentert – man blir best på oppgavene man øver på. Utdanning, lesing og et mentalt aktivt liv bygger derimot kunnskapen og ordforrådet gjennom hele livet.