Bedrev oldtidens sivilisasjoner med hasardspill?

https://unsplash.com/photos/a-wooden-chess-set-sitting-on-top-of-a-table-Q6nwplJui8g

Hasardspill, det å satse på usikre utfall, har vært en del av menneskets historie så lenge sivilisasjoner har eksistert. Fra det eldste funnet av sekssidet terning i Mesopotamia for 5000 år siden til det store utvalget av dagens online casinoer i Norge som er nye, ser vi et gjennomgående mønster: menneskets evige fascinasjon for sjanse, hell og spenning. Denne driften til å satse på det ukjente har skapt en rik historie av spill, utstyr og ritualer som strekker seg på tvers av kontinenter og kulturer. Her ser vi nærmere på noen av dem.

Kina: En lang og dyptgående spillkultur

Kinesisk gambling går tilbake til de aller tidligste dynastiene, da arkeologiske funn viser at terninger ble brukt så tidlig som 3000 f.Kr. En av de mest populære spillene var chūpú, som brukte fem flate treterninger laget av tre, med den ene siden malt svart og den andre hvit. Spilleren som fikk flest svarte sider vant spillet. Dette enkle konseptet utviklet seg til å bli så populært at det fortsatte å være utbredt helt opp til Song-dynastiet (960-1279), og selve navnet «chupu» ble synonymt med gambling generelt.

Noe som gjorde kinesisk gambling unikt var ikke bare omfanget, men hvordan det ble integrert i samfunnet sosialt, religiøst og økonomisk. Blant annet er det avdekket at staten ofte brukte lotterier som innsamlingsmiddel under store byggeprosjekter, til velgjørenhet eller til å finansiere fellestiltak. Slik fikk gambling en dobbel funksjon: ikke bare som privat underholdning, men også som en inntektskilde for statsmakten. I mange tilfeller var statsstyrte lotterier forløperen til det vi i dag ville kalt flakslodd og tippekuponger, og kan dra paralleller til hvordan Statens lotteri- og stiftelsestilsyn i dag opererer i Norge, med sine tilhengere og motstandere for det statlige monopolet.

Filosofisk sett var gambling også koblet til større verdensforståelser, som yin-yang og troen på skjebne og hell. Tall som 8 og 9 ble sett på som spesielt heldige og ble bevisst brukt i design og regler også i sjansespill. Mange brikker og terninger av jade og tre, ofte rikt utsmykket, er funnet i kinesiske kongegraver. Dette er et tegn på at spill, skjebne og sosial prestisje hang nøye sammen.

Hellas: Knokkelterninger og guddommelige budskap

En av de eldste og mest fascinerende formene for gambling i antikken er greske astragali, som var terninger laget av ankel- eller hælknokler fra sau eller geit. Disse naturlige «terningene» hadde fire flate sider og ble brukt til både spill og religiøse formål. Hver side av astragalien hadde sin egen symbolske betydning og poengverdi.

Spill med astragali var utbredt blant hele befolkningen, men voksne brukte dem ofte i forbindelse med pengeinnsatser eller i konkurranser på torg og under festivaler – og ikke minst i religiøs sammenheng.

Noe av det som gjorde gresk gambling spesielt var nettopp hvordan det kombinerte underholdning med spiritualitet. Greske templer hadde blant annet såkalte «dice oracles» som var marmortavler hvor ulike kastkombinasjoner ble tolket som råd fra guder. Kastene fungerte med andre ord både som spill og som spådom i livet.

Lovverket rundt gambling var imidlertid komplekst. På papiret var pengespill forbudt under flere religiøse festivaler, men likevel vokste det fram en mengde uoffisielle turneringer under disse arrangementene. Bøtene ble ofte gjort opp med naturalia, slik at også økonomien for templer og festivalarrangører hang sammen med folks sans for spill.

Romerriket: Skjeve og innovative terninger

Romerne tok hasard til nye høyder, også her til tross for – eller kanskje på grunn av – strenge juridiske forbud. De mest kjente romerske terningene, tesserae, hadde seks sider, og var ofte av bein, stein eller elfenben. I tillegg fantes firesidede «tali» som var mer lik de greske astragalene. De mest kjente spillene var terningspillene alea og tabula (en forløper for backgammon), men det ble også satset intensivt under gladiatorkamper og hesteveddeløp.

Noe som har fått mye oppmerksomhet i nyere tid, er at svært mange bevarte romerske terninger ikke er perfekt symmetriske. Flertallet har én eller flere sider som er markant større eller mindre enn de andre, noe som ga tydelige matematiske fordeler til én av spillerne, om man visste hvordan man skulle kaste.

Det kan imidlertid også forventes at de skjeve terningene spilte på romersk tro på at utfall var guddommelig bestemt uansett terningens form. Hvis gudene ville at du skulle vinne, ville du vinne selv med en skjev terning. Denne fatalistiske tilnærmingen til gambling passet perfekt med romersk religion, hvor gudinnen Fortuna hersket over hell og uhell. Dette er også grunnen til at vi i Norge i dag ofte sier at «Fru Fortuna er ved din side» når det er snakk om hell i pengespill og ved andre aspekter i livet.

Selv om lovverket i perioder forsøkte å begrense pengespill, spesielt i forbindelse med store gevinster, utviklet det seg et slags «gråmarked» i bakgatene. Mange av de berømte graffitiene fra Pompeii skildrer triumf eller nederlag knyttet til terningspill, og begreper som «iacta alea est» (terningen er kastet) stammer fra denne tiden.

Nord-Amerika: Rituell gambling og kosmologisk balanse

Hasard har også dype røtter i Nord-Amerikas urfolk, der terningspill og lykketilknyttede spill var viktige rituelle og sosiale begivenheter. Hos flere hundre forskjellige stammer, fra Inuitene i nord til pueblofolkene i sørvest, ble spill brukt både til underholdning, trening og ikke minst til fordeling av rikdom og status.

Et av de mest spesielle spillene var Pugasaing, som ble spilt av Ojibwe-folket i det øvre Great Lakes-området. Her brukte man opp mot 13 benfigurer og flere flate messingdisser, og de mest erfarne spillerne kunne sanke store gevinster i form av pels, mat eller verktøy. Dette spillet var så populært at det ble nevnt i Henry Wadsworth Longfellows dikt «The Song of Hiawatha».

Blant mange stammer hadde spillene klare organiserte regler. Gevinster kunne være alt fra praktiske gjenstander til symbolsk prestisje. Spillene var ofte knyttet til overgangsritualer eller årets større festivaler, og hadde i tillegg en kosmologisk funksjon: mange trodde nemlig at utfallet av spillene kunne påvirke alt fra vær, jakt og fiskelykke til mellom-menneskelige forhold i stammen. Mange spill var også knyttet til opplæring, der spillernes ferdigheter og flaks skulle reflektere de egenskapene man ønsket i stammen.

Noe av det mest fascinerende ved gambling blant urfolkene i Nord-Amerika var hvordan det fungerte som et system for omfordeling av rikdom. Varer sirkulerte ikke bare innenfor en stamme, men mellom stammer gjennom gambling. Mange varer fant derfor sin vei rundt innenfor og mellom stammer samt videre gjennom Nord-Amerika takket være gambling.

Tidlig hasardspill i Norden

Også i Norge har gambling og sjansespill spilt en langt større rolle enn mange er klar over. Arkeologiske utgravninger har avdekket spillbrikker, terninger og spillebrett fra både bronsealderen og vikingtid.

Det gamle strategispillet hnefatafl er et eksempel på et svært utbredt spill blant vikinger i hele Norden, noe som indikerer en dyp og langvarig spilltradisjon. Dette kan i dag ses på som en form for asymmetrisk sjakk, men som ble tenkt på som pengespill i tillegg til underholdning. I tillegg er terninger, ofte fremstilt i bein, funnet i flere graver. I noen tilfeller er dette i kontekst som tilsier at de kan ha vært brukt i pengespill, eller som et symbol på skjebnens kraft.

I hele Skandinavia finner vi liknende spor: fra islandske brettspill som tafl via arkeologiske funn av spillbrikker og terninger, til samiske rituelle terninger brukt i forbindelse med spådom og sjamanisme.

Sagaene fra Vikingtiden inneholder også flere anekdoter om gambling blant høvdinger og konger. Ifølge Snorres Heimskringla skal selve øya Hisingen en gang ha blitt avgjort ved terningkast mellom den norske og den svenske kongen. Dette gir et godt eksempel på hvordan sjansespill kunne gi stor betydning.

Materialkultur og symbolikk

Forskjellene i materialer og produksjonsteknologi mellom ulike kulturer og sivilisasjoner forteller mye om deres verdier og ressurser. Mens kineserne brukte polert tre og jade for hoffspill, var greske astragali enkle dyreknokler som alle kunne anskaffe. Romerne masseproduserte elfenbeinterninger ved spesialiserte verksteder, mens Nord-Amerikas urfolk utviklet lokalt tilpassede spill av tilgjengelige materialer som plommestener og bein.

Den symbolske betydningen varierte også dramatisk for ulike kulturer. For kineserne var spill knyttet til kosmiske krefter og statens økonomi. Grekerne så dem som kommunikasjon med gudene. Romerne så dem som skjebnebestemt underholdning, mens urfolk i Amerika brukte dem til å opprettholde kosmologisk balanse og sosial samhørighet.

Fra rituell lek til statsfinans og kulturarv

Ser vi på tvers av alle de nevnte kulturene, har sjansespill nesten alltid spilt en dobbeltrolle i samfunnet: de var både et uttrykk for ren lek og skjebnetro, og et viktig verktøy for fordeling av verdier.

Spillene speilet det enkelte samfunnets normer og ressurser. I Kina ble gambling ofte instrumentalisert av staten for å sikre inntekter, samtidig som privat gambling til tider ble fordømt som moralsk problem. I Hellas og Roma var det (i perioder) et offentlig forbud mot spilling med penger, men praksis ble gjerne tolerert så lenge det tjente sterke interessegrupper eller staten selv. I tusenvis av år har gambling forårsaket både glede og debatt, og noe som kan dras helt til dagens pengespillkultur både i Norge og resten av verden.