Vikinger-quiz: Test kunnskapen din om vikingene

Vikingene fascinerer oss den dag i dag – men hvor mye av det vi tror vi vet, stemmer egentlig? Bak bildet av blodtørstige krigere med hornhjelmer skjuler det seg bønder, handelsfolk, sjøfarere og oppdagere som satte dype spor i Norge og store deler av verden. I denne artikkelen får du oversikt over hvem vikingene faktisk var, hvordan de levde, hvor de reiste og hvilke myter som ikke stemmer – og helt til slutt kan du teste deg selv i en quiz med 15 spørsmål og svar.

Hvem var egentlig vikingene?

Ordet «viking» kommer fra norrønt og beskrev opprinnelig en handling mer enn et folkeslag. Å «dra i viking» betydde å reise ut på tokt eller ferd over havet, ofte sammen med andre. En «viking» var altså en person som gjorde dette, mens «viking» også kunne brukes om selve reisen. De fleste som levde i Norden på denne tiden, dro aldri i viking – de var vanlige folk som bodde på gårder.

Perioden vi kaller vikingtiden regnes tradisjonelt fra rundt år 793, da nordiske sjøfarere angrep klosteret på Lindisfarne i England, og fram til 1066, da den norske kongen Harald Hardråde falt i slaget ved Stamford Bridge. Dette er omtrentlige grenser som historikere i dag mener er satt litt tilfeldig, for nordisk aktivitet både startet før og fortsatte etter disse årene. Vil du teste deg på selve tidsepoken, finner du en egen vikingtiden quiz på nettstedet.

Hverdagsliv: gård, familie og samfunn

For de fleste vikinger var hverdagen preget av arbeid på gården, ikke av raid og kamp. De dyrket korn, holdt husdyr, fisket og drev håndverk. Tokt var ofte en sesongaktivitet om sommeren, mens gårdsdriften foregikk hele året. Vikingsamfunnet var også langt mer organisert enn mange tror.

De tre samfunnslagene

Samfunnet var delt inn i tre hovedgrupper:

• Jarl: de mektige og velstående, som høvdinger og stormenn.
• Karl: frie menn som bønder, håndverkere og handelsfolk.
• Træl: ufrie mennesker uten rettigheter, som ofte var tatt til fange eller født inn i ufrihet.

Kvinnenes stilling

Frie kvinner i vikingtiden hadde flere rettigheter enn kvinner i mange andre samtidige samfunn. De styrte gård og hushold når mennene var på reise, og de kunne eie eiendom og kreve skilsmisse. Likevel var stillingen deres ikke likestilt med mennenes. Mye av det vi vet, er nedtegnet av kristne forfattere flere hundre år senere, så kildene må leses med forsiktighet.

Tinget – folkets forsamling

Tinget var en forsamling der frie menn møttes for å løse tvister, dømme i saker og ta felles avgjørelser. Dette var en viktig del av et samfunn uten noe stort, sentralt styre, og tradisjonen levde videre lenge etter vikingtiden.

Sjøfarere og oppdagere

Det vikingene kanskje er mest kjent for, er de lange sjøreisene. De bygde raske, klinkbygde skip av tre med overlappende bordplanker, som både tålte åpent hav og kunne seiles langt opp i grunne elver. Dette gjorde det mulig å reise utrolig langt i alle himmelretninger.

Mot vest

Vestover seilte nordiske folk til De britiske øyer, Irland, Færøyene og Island. Herfra gikk ferden videre til Grønland og helt til Nord-Amerika. Allerede rundt år 1000 – nesten 500 år før Christofer Columbus – satte nordiske sjøfarere fot på det amerikanske kontinentet, i et område de kalte Vinland.

Mot øst og sør

Østover fulgte nordiske handelsmenn og krigere de store russiske elvene helt ned til Svartehavet og Det kaspiske hav. De nådde Konstantinopel, som de kalte Miklagard, der mange tjente som leiesoldater i den såkalte væringgarden hos den bysantinske keiseren. Handelen brakte sølv, silke og andre varer helt fra Midtøsten tilbake til Norden.

Kjente vikinger du bør kjenne til

Vikingtiden har gitt oss flere skikkelser som fortsatt er kjent i dag. Noen er godt dokumenterte historiske personer, mens andre først og fremst lever videre gjennom sagaene. Harald Hårfagre regnes tradisjonelt som den første som samlet store deler av Norge til ett rike, mens etterkommere og senere konger spilte sentrale roller i rikssamlingen og kristningen. Vil du grave dypere i kongerekken, finnes det en egen quiz om norske konger i årene 870 til 1130.

Tro og religion

Før kristendommen kom til Norden, dyrket vikingene de norrøne gudene. De viktigste var æser som Odin, Tor og Frøya, og troen var tett knyttet til naturen, krig, fruktbarhet og skjebne. Fortellingene om gudene er samlet i det vi i dag kaller norrøn mytologi. I løpet av vikingtiden ble Norden gradvis kristnet, og rundt år 1000 begynte den gamle troen for alvor å vike for den nye.

Myter og misforståelser

Populærkulturen har gitt oss et fargerikt, men ofte feilaktig bilde av vikingene. Her er noen av de vanligste misforståelsene.

Hadde vikingene horn på hjelmene?

Nei. Det finnes ingen arkeologiske funn som viser at vikingkrigere brukte hjelmer med horn. Den eneste nær komplette vikinghjelmen som er funnet, Gjermundbu-hjelmen fra Ringerike i Norge, er rund og hornløs. Bildet av hornhjelmen oppstod på 1800-tallet, blant annet gjennom kunst og sceneoppsetninger, og har ingenting med virkeligheten å gjøre.

Var alle vikinger krigere?

Nei. De aller fleste var bønder, håndverkere og handelsfolk. Krig og tokt var noe en mindre del av befolkningen drev med, ofte i perioder, mens hverdagen for folk flest handlet om å overleve og drive gården.

Var «viking» et folkeslag?

Egentlig ikke. «Viking» beskrev opprinnelig en aktivitet – å dra ut på tokt – og ikke en bestemt folkegruppe. De vi i dag kaller vikinger, omtalte seg selv heller som nordmenn, daner eller etter hvilket område de kom fra.

Vikinger-quiz: 15 spørsmål med svar

Nå er det din tur. Les spørsmålet, tenk gjennom svaret, og sjekk fasiten under hvert spørsmål. Lykke til! Er du klar for mer etterpå, kan du bryne deg på en bred quiz om Norge eller utforske flere historiequizer.

1. Hva betydde ordet «viking» opprinnelig? Svar: En reise eller et tokt over havet – «å dra i viking» var en aktivitet, ikke et folkeslag.
2. Brukte vikingene hjelmer med horn? Svar: Nei, det finnes ingen funn som viser det. Myten oppstod først på 1800-tallet.
3. Hva heter den eneste nær komplette vikinghjelmen som er funnet? Svar: Gjermundbu-hjelmen, funnet på Ringerike i Norge.
4. Hva levde de fleste vikingene av til daglig? Svar: Jordbruk, husdyr, fiske og håndverk – de aller fleste var bønder.
5. Hva het forsamlingen der frie menn løste tvister og tok avgjørelser? Svar: Tinget.
6. Kunne frie vikingkvinner eie eiendom og kreve skilsmisse? Svar: Ja, de hadde flere rettigheter enn kvinner i mange andre samtidige samfunn.
7. Hva kalte vikingene byen Konstantinopel (dagens Istanbul)? Svar: Miklagard.
8. Hvilket kontinent nådde nordiske sjøfarere rundt år 1000, lenge før Columbus? Svar: Nord-Amerika, i området de kalte Vinland.
9. Hvem regnes tradisjonelt som den første som samlet store deler av Norge til ett rike? Svar: Harald Hårfagre.
10. Hvem grunnla den norrøne bosetningen på Grønland? Svar: Eirik Raude (Erik den røde).
11. Hvem var Eirik Raudes sønn som seilte videre vestover til Vinland? Svar: Leiv Eiriksson.
12. Er sagnfiguren Ragnar Lodbrok en sikker historisk person? Svar: Nei, han er først og fremst en sagnfigur kjent fra senere fortellinger.
13. Hvilken norsk konge tjente i væringgarden i Konstantinopel før han ble konge? Svar: Harald Hardråde.
14. Hvilket skriftsystem brukte vikingene? Svar: Runer.
15. Hvilke guder tilba vikingene før kristendommen? Svar: De norrøne gudene, som Odin, Tor og Frøya.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Når var vikingtiden?

Vikingtiden regnes tradisjonelt fra rundt år 793 til 1066. Dette er omtrentlige grenser, for nordisk aktivitet både begynte før og fortsatte etter disse årene.

Hva betyr ordet «viking»?

Ordet kommer fra norrønt og beskrev opprinnelig det å dra ut på ferd eller tokt over havet. Det var altså en aktivitet, og ikke navnet på et folkeslag.

Hadde vikingene virkelig hjelmer med horn?

Nei. Det finnes ingen arkeologiske bevis for at vikinger brukte hornhjelmer. Bildet er en myte som oppstod på 1800-tallet gjennom kunst og teater.

Reiste vikingene helt til Amerika?

Ja. Nordiske sjøfarere nådde Nord-Amerika rundt år 1000, et område de kalte Vinland – nesten 500 år før Christofer Columbus.

Var alle vikinger krigere?

Nei. De aller fleste var bønder, handelsfolk og håndverkere. Bare en mindre del av befolkningen dro på tokt, og ofte bare deler av året.