De fleste tenker på quiz som underholdning: en pubquiz med venner, en fredagsquiz i avisen eller en rask runde på mobilen. Men quiz er også en av de mest effektive måtene å lære på.
Når du prøver å hente frem et svar fra hukommelsen, skjer det noe som gjør at kunnskapen sitter bedre enn om du bare leser den en gang til. Fenomenet kalles testeffekten. Her forklarer vi hva det er, hva forskningen viser, og hvordan du bruker quiz når du skal lese til en prøve.
Hva er testeffekten?
Testeffekten betyr enkelt forklart at du husker noe bedre etter å ha blitt testet på det enn etter å ha lest det om igjen. Fagfolk bruker også begrepet gjenhentingsøving (på engelsk retrieval practice), som betyr å øve ved å hente informasjon frem fra hukommelsen i stedet for å ta den inn på nytt.
Tenk på forskjellen slik:
- Å lese om igjen er som å se på et kart over en rute du allerede har gått.
- Å teste deg selv er som å gå ruten uten kart. Det er tyngre, men du lærer veien.
Innsatsen det krever å hente frem et svar, er selve poenget. Hver gang du klarer det, blir «stien» til kunnskapen i hukommelsen litt tydeligere.
Hva sier forskningen?
Testeffekten er et av de best dokumenterte funnene i læringspsykologien. Ett av de mest siterte forsøkene ble publisert i 2006. Studenter leste en kort fagtekst og ble delt i to grupper:
- Den ene gruppen leste teksten fire ganger.
- Den andre gruppen leste teksten én gang og skrev deretter ned alt de husket, tre ganger.
Resultatet var overraskende:
| Tidspunkt for test | Leste fire ganger | Leste én gang + testet seg tre ganger |
| Etter 5 minutter | ca. 83 % husket | ca. 71 % husket |
| Etter én uke | ca. 40 % husket | ca. 61 % husket |
Rett etterpå så det ut som om lesing var best. Men etter en uke hadde lesegruppen glemt over halvparten, mens gruppen som testet seg selv hadde beholdt langt mer.
Dette er viktig fordi det motsier magefølelsen vår. Å lese om igjen føles effektivt fordi teksten virker kjent. Men at noe føles kjent, betyr ikke at du klarer å hente det frem på en prøve.
Ti læringsteknikker sammenlignet
I 2013 kom en stor gjennomgang der forskere vurderte ti vanlige læringsteknikker opp mot hverandre. De så på hvor godt teknikkene virker for elever og studenter i ulike aldre, fag og situasjoner.
| Vurdering | Teknikker |
| Høy nytte | Øvingsprøver (å teste seg selv), spredt øving over tid |
| Moderat nytte | Å spørre seg selv «hvorfor?», å forklare stoffet for seg selv, å blande ulike typer oppgaver |
| Lav nytte | Understreking og markering, å lese om igjen, sammendrag, huskeregler med nøkkelord, å lage indre bilder av tekst |
Legg merke til at de to teknikkene med høyest nytte passer perfekt sammen: en quiz du tar flere ganger med noen dagers mellomrom.
Slik lager du din egen prøvequiz
Du trenger ingen spesielle verktøy. Papir og penn holder, men du kan også bruke en app for glosekort eller et quizverktøy på nett.
1. Gjør overskriftene om til spørsmål
Gå gjennom kapittelet du skal lese til, og gjør hver overskrift og hvert fet-skrevne begrep om til et spørsmål. «Fotosyntese» blir for eksempel «Hva skjer i fotosyntesen, og hva trenger planten for å få den til?».
2. Bland spørsmålstypene
Varier mellom ulike typer spørsmål, fordi de trener forskjellige ting:
| Spørsmålstype | Eksempel | Hva den trener |
| Fritt svar | «Forklar hva inflasjon er.» | Å hente frem og formulere selv. Den mest krevende typen og ofte den mest lærerike |
| Flervalg | «Hvilket år ble Norge selvstendig? A) 1814 B) 1905 C) 1945» | Å skille riktig fra nesten riktig |
| Sant/usant | «Månen har eget lys.» | Rask sjekk av misforståelser |
| Fyll inn | «Hovedstaden i Australia er ____.» | Faktakunnskap og begreper |
Tips: Lag de gale svaralternativene i flervalg så troverdige som mulig. Det tvinger deg til å tenke gjennom hvorfor det riktige svaret er riktig.
3. Svar før du ser fasiten
Skriv ned eller si høyt svaret ditt før du sjekker. Det er fristende å kikke, men da går du glipp av selve effekten.
4. Sjekk svarene og rett opp feil
Tilbakemelding er viktig. Når du ser et feil svar, bør du lese det riktige svaret og gjerne skrive det ned. Da lærer du av feilen i stedet for å huske den.
5. Gjenta med mellomrom
Ta den samme quizen igjen etter én dag, så etter tre dager og så etter en uke. Hver runde fjerner du spørsmålene du svarer riktig på flere ganger på rad, og fortsetter med resten.
Dette kalles spredt repetisjon: du øver oftere på det du kan dårlig, og sjeldnere på det du allerede kan.
En enkel ukeplan før prøven
Slik kan en uke før en prøve se ut når du kombinerer quiz og spredt øving:
| Dag | Aktivitet | Tidsbruk |
| Dag 1 | Les kapittelet én gang og lag quizen | 45–60 min |
| Dag 2 | Ta hele quizen og rett feil | 20 min |
| Dag 4 | Ta quizen igjen og hopp over det som satt begge gangene | 15 min |
| Dag 6 | Ta bare spørsmålene du har bommet på | 10 min |
| Dag 7 (prøvedag) | Rask gjennomgang av de vanskeligste spørsmålene | 5–10 min |
Til sammen tar det ikke mer tid enn å lese kapittelet tre–fire ganger, men resultatet blir som regel bedre.
Det samme prinsippet brukes overalt
Testeffekten gjelder ikke bare skolen. Den som øver til teoriprøven for førerkort med gratis teoritentamen, bruker akkurat den samme metoden: mange runder med spørsmål, tilbakemelding og nye forsøk.
Det samme gjelder quizentusiaster. Den som regelmessig spiller quiz innenfor ulike temaer, repeterer kunnskap i praksis og husker den lenger.
Vanlige feil når du quizzer deg selv
- Å kikke på fasiten for tidlig. Gi deg selv noen sekunder til å tenke, selv om det er ubehagelig å stå fast.
- Bare å ta quizen én gang. Effekten kommer av gjentakelse over flere dager.
- For lette spørsmål. Hvis du alltid svarer riktig, lærer du lite nytt. Gjør spørsmålene vanskeligere etter hvert.
- Å hoppe over feilene. Det er i de gale svarene læringen skjer, så bruk tid på dem.
- Å lese til sent på kvelden før prøven. Søvn er viktig for at hukommelsen skal lagre det du har lært. Les mer om hvordan du kan forbedre hukommelse og konsentrasjon.
Når egen innsats ikke strekker til
Selvtesting er en god metode, men den forutsetter at du har forstått stoffet i utgangspunktet. En quiz kan vise deg hva du ikke kan, men ikke alltid hvorfor.
Hvis du gang på gang står fast på de samme spørsmålene, for eksempel i matematikk der hvert nytt tema bygger på det forrige, kan det være lurt å få noen til å forklare stoffet på en annen måte. For elever og foreldre som vil vite hva slags hjelp som finnes, samler nettsider som leksehjelpguiden informasjon om ulike former for leksehjelp, både gratis tilbud og betalt oppfølging. Deretter kan quizen brukes til det den er best til: å sjekke at forklaringene faktisk har festet seg.
Oppsummering
Å quizze seg selv er en av de mest effektive måtene å lære på, fordi det tvinger hjernen til å hente frem kunnskap i stedet for bare å kjenne den igjen. Forskning viser at dette gir bedre hukommelse over tid enn å lese det samme stoffet flere ganger.
Oppskriften er enkel: gjør stoffet om til spørsmål, svar før du ser fasiten, rett feilene og gjenta med noen dagers mellomrom. Da blir quiz mer enn underholdning. Det blir et av de beste verktøyene du har før neste prøve.
