Hvorfor elsker vi å utfordre oss selv?

https://unsplash.com/photos/hand-holding-a-partially-solved-rubiks-cube-FzIBBkBB_DY

Utfordringer kommer i mange ulike formater og de fleste mennesker elsker å teste ut sine ferdigheter når muligheten byr seg. Fascinasjonen handler mindre om selve aktiviteten og mer om den emosjonelle opplevelsen vi oppnår i form av spenning, mestring og forventning. Gjennom quiz, puslespill og andre utfordringer får vi små doser av dopamin, noe som igjen øker behovet vårt for mer. Her forklarer vi denne psykologiske lengselen nærmere.

Hvorfor er quizer og tester så populære?

Quizer og tester har blitt en integrert del av hverdagen vår, fra små gåter i sosiale medier til kunnskapsspørsmål på TV og i nyhetsbrev. Det er mange grunner til hvorfor dette engasjerer og fascinerer oss, men mye av det handler om identitet, nysgjerrighet og oppmerksomhet. Vi ønsker å plassere oss selv i en kategori, vise at vi har kunnskap, eller bare leke med forestillingen om at vi kan noe.

Psykologisk sett aktiveres mestringsfølelse og selvbekreftelse. Når vi svarer riktig på et spørsmål, bekrefter vi vår egen kompetanse. Selv tester med lav terskel kan gi en midlertidig boost til selvtilliten vår. Akkurat hva vi svarer på er ikke så viktig, men når vi får det til, gir det en ordentlig lykkefølelse.

Det er her dopamin kommer inn i bildet. Lykkehormonet skilles ut i mange ulike sammenhenger i løpet av en dag, men det de har til felles er at de skaper et ønske etter mer. Dersom vi svarer riktig og føler oss bra når vi gjør det, får vi et ønske (eller gjerne til og med et behov) for å føle det samme igjen. Derfor fortsetter vi å søke ut lignende quizer og tester. Og etter hvert som dopaminfølelsen daler fordi vi blir vant til nivået, søker vi nye og større utfordringer.

Sammenligning med sjansebasert spill

På den andre siden av spekteret har vi spill og utfordringer som kun baserer seg på flaks. Selv om vi her ikke vil kunne bruke den samme kunnskapen som grunnlag, kan resultater fortsatt gi en form for mestringsfølelse og dopamin. Dette er fordi selv om det kun er flaks som gjør at vi mestrer noe, kan vi se på oss selv som den ene som «fikk det til» ut fra alle mulighetene.

Dette kan vi for eksempel se i lotterier, hvor det å være den ene som har vinnerloddet kan føles ut som en utrolig mestring – selv om det var helt tilfeldig. Dette er også grunnen til at mange er interessert i pengespill og blant annet utforsker populære spilleautomater på nett, hvor det er mulig å sitte igjen med en gevinst fra et helt tilfeldig utfall. Her ligger ikke spenningen i det å vise frem kunnskapen sin, men heller å se om man har lykken ved sin side.

Appellen til puslespill og ferdighetsspill

Puslespill og ferdighetsbaserte utfordringer appellerer til enda en annen type glede: nemlig den ved orden, system og gradvis mestring. Når man løser et puslespill eller knekker en vanskelig sudoku, aktiveres områder i hjernen som gir en følelse av flyt og kontroll. Her handler det ikke om flaks, men om å bruke logikk, mønstergjenkjenning og utholdenhet. Dette er alle ferdigheter vi liker å tro vi har og som dermed gir en ekstra bekreftelse når vi lykkes.

Ferdighetsspill som sjakk, brettspill og kortspill som krever strategi og rask reaksjonsevne skaper et sterkt engasjement fordi man hele tiden kan bli bedre. I motsetning til sjansespill hvor utfallet er tilfeldig, vil man i ferdighetsspill kjenne igjen læring og forbedring. Man kan se framgang, og dette gir en mer varig motivasjon.

Det er også et sosialt komponent her da mange spiller for å konkurrere mot venner, måle seg selv eller vise fram en unik evne. Dette skaper en positiv form for prestasjonspress som kan virke både skjerpende og belønnende.

Quizen som speil og spill

Selv om quizer ofte forbindes med lett underholdning, fungerer de også som et slags speil for hvem vi er eller ønsker å være. En quiz handler ikke nødvendigvis bare om å vite svaret, men om å navigere mellom kunnskap, intuisjon og identitet. Mange tar personlighetstester, eller IQ-quizer ikke bare for moro skyld, men for å få en bedre forståelse av seg selv.

Dette kan gjerne virke ekstra viktig og relevant med veksten av KI og i en hverdag stadig mer preget av raske, automatiske svar.  I motsetning til ferdighetsspill, hvor forbedringen skjer over tid, gir quizen en umiddelbar respons: enten vet du det, eller så gjør du det ikke. Denne raske tilbakemeldingen gjør quizformatet spesielt tilfredsstillende i en tid hvor mange søker raske resultater.

Samtidig gir det oss en sjanse til å vise frem det vi kan – og, kanskje enda viktigere, å oppdage hva vi ikke kan. Det gir næring til både stolthet og nysgjerrighet, noe de fleste av oss søker uavhengig av vårt utgangspunkt og ekspertise.