Hvor godt kjenner du egentlig den norske matkulturen? I denne norske mat-quizen får du 16 spørsmål med fasit om alt fra fårikål og pinnekjøtt til brunost, rakfisk og kransekake. Quizen passer like godt til quizkvelden med venner, en rolig stund med familien og til deg som vil teste deg selv. Les spørsmålet, tenk deg om – og sjekk svaret under. Lykke til!
Slik bruker du quizen
Quizen er gratis og ferdig laget, så du kan sette i gang med en gang. Skriv ut spørsmålene eller les dem høyt, og la deltakerne notere svarene før du går gjennom fasiten. Du kan ta hele quizen under ett eller plukke ut spørsmål etter tema. Vil du ha enda flere morsomme quiz spørsmål til hele gjengen, kan du kombinere matspørsmålene med en egen quiz for familien.
Spørsmål om tradisjonelle middagsretter
1. Hvilken rett av sau og kål ble kåret til Norges nasjonalrett i folkeavstemninger både i 1972 og 2014?
Svar: Fårikål. Retten lages av fårekjøtt og kål lagt i lag med hele pepperkorn, og har sin egen festdag den siste torsdagen i september.
2. Pinnekjøtt er saltet og tørket (ofte røkt) ribbe av hvilket dyr?
Svar: Sau (lam eller får). Pinnekjøtt er en av de vanligste julemiddagene, særlig på Vestlandet, og dampes gjerne over bjørkepinner. Opphavet til navnet er omdiskutert – pinnene kan vise til trepinnene som brukes i tilberedningen, eller til selve ribbeina.
3. Potetretten som på ulike steder kalles komle, klubb, kompe og potetball, er kanskje mest kjent under hvilket navn?
Svar: Raspeball. Det er i praksis samme rett med forskjellige lokale navn, laget av revet (raspet) rå potet.
4. Smalahove er en tradisjonsrett fra Vestlandet. Hvilken råvare er den laget av?
Svar: Sauehode. Hodet svis, saltes, ofte røkes og kokes, og smalahove spises først og fremst om høsten, gjerne i november.
5. Hva gjør man med tørrfisken når man lager lutefisk?
Svar: Man bløtlegger den i lut. Lutefisk er tørket torsk (tørrfisk) som legges i lutvann og deretter vannes godt ut før den tilberedes.
Spørsmål om julemat og høytider
6. Hvilken rett er den vanligste julemiddagen i Norge sett under ett?
Svar: Ribbe (svineribbe). Rundt halvparten av nordmenn spiser ribbe på julaften, mens pinnekjøtt er nest mest populært og dominerer på Vestlandet.
7. Hvilken gjæret fiskerett spises gjerne på senhøsten og lages av saltet ferskvannsfisk som røye og ørret?
Svar: Rakfisk. Rakfisk lages av ferskvannsfisk som røye og ørret, konservert med lite salt ved lav temperatur slik at fisken gjærer og modnes over tid.
8. Hvilken juledessert lages av pisket krem og moltebær?
Svar: Multekrem. Moltebæra, som vokser vilt på myrene, regnes som en delikatesse og gir desserten sin karakteristiske smak.
Spørsmål om bakst og dessert
9. Den tradisjonelle festkaken som bygges som et tårn av ringer i avtagende størrelse, lages av bare tre hovedingredienser. Hvilke tre?
Svar: Finmalte mandler, melis og eggehvite. Kransekaken stables som et tårn av ringer og pyntes med melisglasur, og er vanlig både i bryllup og på nasjonaldagen – vil du teste deg mer i den anledningen, finner du en egen 17. mai-quiz på siden.
10. Hva heter de tynne, sprø kakene som rulles sammen mens de er varme, og stekes i et eget mønstret jern?
Svar: Krumkake. De stekes i et krumkakejern og rulles rundt en pinne eller kjevle, og fylles ofte med krem.
11. Rømmegrøt er en grøt kokt på hovedsakelig hvilken ingrediens?
Svar: Rømme. Grøten kokes på rømme og mel og serveres tradisjonelt med sukker, kanel og smeltet smør.
Spørsmål om råvarer og smaker
12. Den brune, karamellaktige brunosten knyttes til en budeie i Gudbrandsdalen på 1800-tallet. Hva skjer under produksjonen som gir osten den brune fargen?
Svar: Mysa kokes inn. Når mysen kokes ned, karamelliseres melkesukkeret og gir osten den brune fargen. Brunost er omtalt i norske kilder helt tilbake til 1400-tallet, men på 1860-tallet utviklet budeia Anne Hov (Solbrå) i Gudbrandsdalen en ny, feitere ost som ble opphavet til dagens Gudbrandsdalsost.
13. Fenalår er saltet og tørket lår av hvilket dyr?
Svar: Sau (lam eller får). Fenalår er en klassisk del av norsk spekemat og serveres tynt skåret, blant annet på 17. mai.
14. Hva slags fisk er gravlaks, og hvordan er den tilberedt?
Svar: Laks som er «gravd». Den modnes kaldt i en blanding av salt, sukker og dill – gravlaks er altså ikke varmebehandlet.
15. Hvilket mykt flatbrød, ofte laget av potet, rulles gjerne med smør, sukker og kanel?
Svar: Lefse. Lefse finnes i mange varianter rundt om i landet, både som søt dessert og som tilbehør til annen mat.
16. Rakfisken har sitt opprinnelige utspring i tre norske innlandsområder – Telemark, Østerdalen og hvilket tredje?
Svar: Valdres. Rakfisk fra nettopp Valdres er blitt et kjent begrep, men retten har lange tradisjoner også i Telemark og Østerdalen.
Oversikt over de tradisjonelle rettene
Her er en rask oversikt over rettene i quizen, slik at du kan friske opp hva de er og når de gjerne spises før neste runde.
Oversikt over tradisjonelle norske retter
| Rett | Hva det er | Typisk anledning eller region |
|---|---|---|
| Fårikål | Fårekjøtt og kål kokt i lag med hele pepperkorn | Kåret til nasjonalrett, høst |
| Pinnekjøtt | Saltet og tørket (ofte røkt) fårribbe, dampet | Julaften, særlig Vestlandet |
| Ribbe | Stekt svineribbe med sprø svor | Vanligste julemiddag |
| Lutefisk | Tørrfisk bløtlagt i lut og vannet ut | Jul og førjulstid |
| Smalahove | Saltet, ofte røkt og kokt sauehode | Høst/november, Vestlandet |
| Rakfisk | Gjæret, saltet ferskvannsfisk (røye og ørret) | Senhøst, Valdres |
| Raspeball (komle, klubb, kompe) | Dumpling av revet rå potet | Hverdagsrett, Vestlandet og Trøndelag |
| Fenalår | Saltet og tørket lår av sau, tynt skåret | Spekemat, 17. mai og fest |
| Brunost | Karamellisert, innkokt myse med søtlig smak | Pålegg året rundt |
| Kransekake | Tårn av ringer med finmalte mandler, melis og eggehvite | 17. mai, bryllup og jul |
| Multekrem | Pisket krem vendt med moltebær | Juledessert |
| Rømmegrøt | Grøt kokt på rømme og mel, med sukker og kanel | Fest og høytid |
Tips til en vellykket matquiz
Mat er et takknemlig quiztema fordi nesten alle har et forhold til det, uansett alder. Med noen enkle grep blir kvelden både morsom og inkluderende:
- Bland lette og vanskelige spørsmål, slik at både barn, voksne og eldre får noen riktige svar.
- Les spørsmålene rolig og tydelig, og gjenta gjerne vanskelige navn.
- Del deltakerne inn i lag på tvers av generasjoner – da hjelper de hverandre og praten går lettere.
- La god stemning veie tyngre enn tekniske detaljer; målet er å ha det hyggelig sammen.
- Server gjerne noe av maten det spørres om, så blir quizen en liten smaksopplevelse i seg selv.
Vil du utvide kvelden, kan du kombinere matspørsmålene med en bredere mat og drikke quiz, en runde matrett kryssord eller en quiz om Norge som også dekker geografi, historie og kultur.
Kildehenvisninger
- Store norske leksikon – Fårikål
- Store norske leksikon – Pinnekjøtt
- Store norske leksikon – Lutefisk
- Store norske leksikon – Smalahove
- Store norske leksikon – Raspeball
- Store norske leksikon – Rakfisk
- Store norske leksikon – Brunost
- Store norske leksikon – Kransekake
- Store norske leksikon – Molte
- Store norske leksikon – Julemat
- Store norske leksikon – Fenalår
- Store norske leksikon – Gravlaks
Ofte stilte spørsmål (FAQ)
Hvor mange spørsmål bør en matquiz ha?
Mellom 15 og 25 spørsmål passer de fleste anledninger. Denne quizen har 16, og du kan enkelt korte den ned eller legge til egne spørsmål etter hvor lang tid dere har.
Kan jeg bruke quizen på en digital quizkveld?
Det går fint. Del skjermen på Teams eller Zoom, les spørsmålene høyt, og la deltakerne svare i chatten eller notere på eget ark før du går gjennom fasiten.
Hvordan deler jeg deltakerne inn i lag og teller poeng?
To til fire lag fungerer godt. Gi ett poeng per riktige svar, og eventuelt et bonuspoeng på de vanskeligste spørsmålene. Laget med flest poeng når alle svar er gjennomgått, vinner.
